Sallochy Campsite – Ardleish 27,2 km
Dag 3 går for å være den aller tøffeste dagen! De som bryter, bryter ofte på denne etappen. Jeg må innrømme at det var med skrekkblandet fryd vi la i vei, litt smånervøs for hva dagen ville bringe. Men, jeg må bare si at dette var faktisk min favorittdag! Ja, det var slitsomt, men herlighet så moro det var. Men jeg tror det hjelper å komme fra Norge med mye stein og fjell for vi holdt et heeelt annet tempo enn alle andre. Ikke det at det er noe mål i seg selv å gå fortest mulig, men å gå skikkelig sakte, det er jeg dårlig på.
For å starte med starten, så kom vi oss igjen opp ved 7 tiden og kom oss av gårde kl. 09. Noen ganske bratte stigninger opp og ned helt i starten før det flatet ut. Litt etter Rowardennon var den siste Honesty box'en og denne er viden kjent for sine gode bakervarer fra Bens Bakery. Vi kjøpte med oss litt drikke og bakervarer og gikk et lite stykke til, til vi var ute av No Camping Zone. Vi kom til veiskillet hvor man kan velge High road eller Low road. High road er den enkleste med en litt kjedelig skogsbilvei gjennom skogen og Low road går for å være mer teknisk vanskelig. Vi valgte selvfølgelig Low road :) Vi gikk et lite stykke før vi satte oss ned på en liten strand og spiste lunsj, greit å ha energi i kroppen da vi skulle starte på den strabasiøse delen. Så veldig strabasiøst var det vel ikke, men det var teknisk. Man måtte se hvor man satte føttene, det var mye opp og ned og over steiner og røtter, men det var jo bare moro. Det var veldig høy luftfuktighet i dag også, så nok en gang svettefest av dimensjoner. Ca 1415 kom vi frem til Inversnaid Hotel hvor vi fikk kjøpt lunsj. På dette hotellet er det også lagt til rette for hikers, så det er en egen inngang, plass til å sette fra seg sølete sko og sekker. Eget sitteområde er det også. Det eneste skåret i gleden var at de skrudde av strømmen i stikkontaktene kl 1430 av en eller annen merkelig grunn, så vi fikk ikke ladet. Nå begynte det å bli litt krise for min del, men heldigvis hadde Ingvild litt strøm å låne meg.
Etter en god pause var det bare å komme i gang igjen, og vi visste at det var nå den tøffeste delen av etappen kom. Og det stemte det, nå var det virkelig teknisk krevende å gå, men igjen bare moro. Dessverre fikk jeg jo ikke tatt noen bilder som virkelig viser hvordan det var. Til slutt åpnet landskapet seg igjen da vi kom til Doune Byre Bothy (en åpen "hytte" man kan sove i), flotte fjellsider med Bluebells igjen og til slutt fant vi oss en plass til å slå opp teltet rett ved ferjeleiet i Ardleish. Ferjen er en liten båt som kommer på signal (en ballong man heiser opp) på ettermiddagene og som har noen faste avganger på dagtid. Vi surret rundt en stund før vi endte opp her på stranden for plassene jeg hadde sett meg ut på forhånd var tatt. Det ble værskifte og plutselig skinte solen igjen og vannet ble blikkstille. Snakk om flott kveld etter en lang dag/treningsøkt. Det var godt å kjøle ned slitne føtter i et iskaldt vann.
Comments