Faktiisk min tredje tur i april, men endelig skulle vi få til en tur sammen igjen. På grunn av litt logistikkproblemer for min del, ble Ingvild nødt til å komme til meg, så gikk vi rett herfra. Tiden var inne for å vise den andre vimsa litt av Røysjømarka, nemlig Trestikle. Vi gikk grusveien til Trestikle og veien gjennom skogen på vei hjem igjen fredag. Grusveien er litt kjedelig, men med mye stigninger, så den er jammen slitsom nok med sekk på ryggen.
Som vanlig brukte vi god tid på å slå opp telt og pakke ut, dette er liksom halve kosen. Det var så hyggelig å være på tur igjen sammen og ikke minst være på tur i litt mildere vær. Jeg kan liksom ikke huske sist vi kunne sitte ute å skravle til sene kvelden uten å fryse stumpen av oss. Vi hadde noen festlige samtaler som medførte svært høylytte latterkramper, så det var ingen fare for at vi skulle få besøk av Skogens Konge eller andre (u)dyr i løpet av natten.
Etter en god natts søvn våknet vi til flott vårvær og nok en gang slo det oss hvor mye vi hadde savnet dette, det å kunne spise frokost ute i solen. Vi satt der og "jodlet" en stund før vi motvillig startet å pakke sammen for å vende nesen hjemover igjen.
Comentários