Nå er det jo slik at jeg og Ingvild ikke har flust av muligheter for å dra på tur. Vi har jo begge familie å ta hensyn til, så det krever litt planlegging for å få det til. Men hva gjør man da når været ikke akkurat er på vår side når vi endelig skal på tur? Jo, vi drar allikevel! Denne helgen var et tydelig eksempel på akkurat det. Værmeldingen ut over uken ble bare dårligere og dårligere. Avisoverskriftene var som følger; "skalk lukene - nå kommer regnet". Folk flest mente vi var gale, men da blir det desto morsommere å faktisk gjennomføre.
Noen justeringer av turen måtte vi riktignok gjøre. Opprinnelig hadde vi planlagt å kjøre til Landfalltjern for å parkere der. Planen var å går til Skimten via Pintleiken på fredag. Lørdag skulle vi gå ut til Storsteinsfjell - Eiksetra - Vrangen - Vakkertjern - Goliaten. Men med de nedbørmengdene som var meldt måtte vi legge om turen til å gå mye på grusvei. Jeg hadde sett bilder fra stien til Skimten tatt forrige helg, og det var vått for å si det slik. En annen grunn til å legge om turen, var at vi kom oss litt sent avgårde og det blir relativt tidlig mørkt nå, dermed bestemte vi oss for å gå til gode gamle Vrangla igjen. Det var der vi startet for 1 år siden, og da var det jo egentlig naturlig å legge "jubileumsturen" dit.
Vi parkerte ved Urdevann og tok bena fatt i regnværet. Turen til Vranla er ca 2,5 km og det er fin grusvei hele veien. Vi surret litt frem og tilbake en stund, vi hadde nemlig planer om å finne oss et nytt sted langs Vrangla, men til slutt endte vi opp der vi har vært 3 ganger før. En fordel med dette stedet er at vi vet at det er rikelig med tilgang på tørrved. Dvs alt er relativt, for hvor tørt kan det være i et slikt vær? Men bål skulle vi ha og bål fikk vi! Ingvild hadde tatt med seg et par fakler og jeg et par listestumper, og dette fungerte aldeles ypperlig som tennbriketter. Litt juks er lov i slikt vær.
Før vi reiste, dro jeg en kjapp tur på https://www.magasinet.no/ for å kjøpe en gapahuk. Det er det beste og lureste kjøpet jeg har gjort på lenge, og dyr var den jo heller ikke. Det ble 1,6 kg ekstra i vekt, men med det været vi hadde, var det jammen verdt det! Så fort vi kom frem til leirplassen slo jeg opp gapahuken, så hadde vi et tørt sted å sitte og spise og jeg hadde et tørt sted til sekken min. Den er så liten og nett, at den kan enkelt flyttes rundt på (feks nærmere bålet) og den har dør med myggnetting som kan lukkes helt. Enden på visa var at jeg faktisk sov i den første natten. Siden det regnet såpass mye, hang jeg tarpen over for jeg var redd for at om soveposen/liggeunderlaget kom i kontakt med veggen, ville vannet trekke igjennom. Det hadde vært veldig kjedelig med klissvåt dunsovepose! Det ble relativt mye kondens inni gapahuken, så jeg burde nok hatt døren mer oppe. Dette er problemer Ingvild ikke har med teltet sitt, men hun har jo skikkelig Berganstelt med innertelt og ordentlig lufting. Gapahuken ble jo ikke egentlig kjøpt inn som telt, men det var et veldig godt alternativ til hengekøyen når det regnet.
På lørdagen tok vi livet veldig med ro på formiddagen. Det var opphold da vi sto opp, så vi tok morgenkaffen mens vi betraktet den tykke tåken som stadig lettet litt. Da vi etter langt om lenge bestemte oss for å pakke sammen leirplassen, startet regnet igjen. Regntøy var antrekket også denne dagen.
Vi gikk tilbake samme veien som vi kom fra, var innom bilen med litt søppel og fylte på med mer mat, før vi tok fatt på veien til Tretjernsåsen. Jeg hadde funnet flere fine bilder på nettet av stedet, og fikk med meg Ingvild på at dit ville vi. Problemet er at Tretjernsåsen ikke står på noen av kartene jeg har og googler man stedet, kommer man til et sted i Modum. Men ved hjelp at ut.no fant vi ut hvor det var. Og vi fant fort ut at selv om det ikke står på noe kart, så er stiene merket dit. Ikke noe problem å følge blåmerket sti til Tretjernsåsen. Vi gikk fra Urdevann - Solbergvannet - Solbergsetra og opp ved Mellomdammen. Stigningen derfra var relativt slitsom da vi begge gikk tomme for energi, det var bratt og det var glatt. Vi burde ha satt oss for å spise, men når man har så kort vei igjen (og i det været) vil man liksom bare frem. Dette er noe vi har erfart flere ganger, vi MÅ være flinkere til å spise, men så lar vi oss styre av været. Men opp kom vi tilslutt selv om det gikk smått og det var jammen verdt slitet. Dette var et fantastisk flott sted med 2 små tjern ved siden av hverandre. Det var mye våt myr, men jeg fant 2 trær til hengekøyen og Ingvild fant en passe tørr flekk til teltet. Jeg slang opp "boden" min som ble det nye kallenavnet til gapahuken og vi fikk kjapt i oss litt mat. Resten av ettermiddagen besto i å finne ved før det ble mørkt. Det var ikke så stor tilgang på ved, men etterhvert hadde vi nok kvist & kvast til at vi kunne holde et bål gående en stund. På kvelden surret vi medbrakt pizzadeig rundt pølser som vi grillet på bålet. Verken jeg eller Ingvild er spesielt glad i pølser, men du verden så enkelt og godt dette var!
En ting er helt sikkert og det er at man blir både trøtt og sliten av å være ute hele dagen. En ting er at man blir sliten av å gå med tung sekk, men man blir ekstra trøtt av mørket også. Så litt over 21 kastet vi inn håndkle og gikk hvert til vårt. Det er utrolig godt å kunne legge seg flatt, strekke seg ut, etter en hel dag på bena eller sittende på bakken.
Søndag morgen sto vi opp og tok en kopp kaffe og litt mat før vi endte opp med å legge oss litt igjen. Det er det som er så deilig med å være på tur, vi gjør akkurat det som passer oss. Jeg og Ingvild er en utrolig god "turmatch" heldigvis, men det er vel nettopp derfor dette virkelig er blitt vår greie.
Da vi endelig fikk i gang kroppene våre ut på formiddagen klarnet det opp og vi fikk deilig høstvær med sol og nydelige farger. Det kom endel turgåere innom da været klarnet opp, men da skulle vi uansett hjem. Turen tilbake til bilen gikk fint, selv om det var fryktelig vått i dag også. Men når man bare skal hjem, er det ikke så farlig om man blir våte på bena.
Nok en veldig fin tur og utrolig morsomt at vi gjennomfører til tross for dårlig vær!
Comentarios