Siden jomfruturen jeg og Ingvild hadde i september i fjor, har vi ikke gjort annet enn å prate om når vi skulle komme oss på tur igjen. Jeg har gått til innkjøp av hengekøye, tarp og myggnetting siden forrige tur, og i går kveld orket jeg rett og slett ikke å vente lenger. Jan Ivar må ha trodd at det hadde klikket helt for meg, for kl. halv syv på kvelden spretter jeg opp fra sofaen og sier "jeg stikker til skogs og sover over". Han satt der som et lite spørsmålstegn, men jeg hev meg rundt, pakket sekken og la i vei. Hva som helt gikk av meg er jeg litt usikker på selv. Jeg har aldri vært glad i å være i skogen alene egentlig, spesielt ikke på hytta, det har alltid vært så mye rare lyder og dyr (elg på myra og gaupe under utedoen). Nå bestemte jeg meg for å gå opp på Vardåsen, og det var nok noe av grunnen til at dette ikke ble noe skummelt. Dette er nærmest bakgården å regne, kun en liten avstikker fra der jeg pleier å trene i skogen. Skulle det blir for skummelt var det jo bare å tusle ned igjen, men tror det skulle mye til før jeg hadde gjort det.
Det er ikke så langt å gå opp, men bratt og tungt. Jeg var skikkelig svett da jeg kom opp, så det første jeg gjorde var å skifte til tørt tøy før jeg ble kald. Deretter brukte jeg litt tid på henge opp køyen og bli fornøyd med den. Med unntak av et lite prøveoppheng mellom to trær for noen dager siden, var dette første gang jeg hang opp hengekøyen skikkelig. Nå hadde jeg vært hjemme hos mamma og hentet nok en ting fra 1990, nemlig mitt gode gamle bamseliggeunderlag. Etter en liten kaffe med noe godt oppi, var det tid for å krype opp i køya, dette var jeg jammen spent på. Jeg skjønte fort hva som blir min utfordring, nemlig liggestillinger. Jeg klarer ikke å sove på ryggen og mageleie er utelukket i en hengekøye. Klarer jeg å få til sideleie klarer jeg meg. Det ble jo litt baksing frem og tilbake for å finne stillinger som funket, men jeg så fort hva som ikke funket, nemlig liggeunderlaget. Jeg hadde lest mye om hva slags liggeunderlag som fungerer i hengekøye og har skjønt at det er svært delte meninger om det. Mulig det kan ha noe med hvordan man liker å ligge. Jeg fant i hvertfall ut at hver gang jeg forsøkte å snu meg, så skled underlaget i alle retninger. Dessuten merket jeg at det blir for hardt for bekkenet mitt, så her blir det nok innkjøp av oppblåsbart, godt isolert, liggeunderlag etterhvert.
Jeg hadde tatt med hodelykt og bok, tenkte jeg skulle lese litt, men det ble det jo ikke noe av. Jeg ble rett og slett bare liggende å se på utsikten! Det var så utrolig avslappende å se på alle lysene som blinket og jeg var ikke lenger unna sivilisasjonen enn at jeg hørte russen i det fjerne. Jeg sov ikke veldig godt, men sov i 2 timers bolker ca. Jeg våknet kl 06 til en fantastisk soloppgang som jeg knipset noen bilder av fra køya, før jeg gravde meg ned i soveposen og sov litt til.
Jeg sto opp ved 9-tiden, nøt utsikten og stillheten litt mer, spiste noen kjeks (mat ble nedprioritert i den raske pakkingen min) før jeg pakket sammen og tuslet hjemover - rimelig stolt over meg selv!!!
Comentários