Litt engstelig for at ikke Ingvild fikk til en tur i januar, tok jeg meg en tur ut i kulden på egenhånd. Jeg trasket opp til Vardåsen i Røysjømarka og denne gangen fikk jeg med meg eldstemann som sherpa (dog noe motvillig). Det var kaldt og jeg visste ikke helt hvor mye ved jeg ville finne på grunn av snøen. Da var det greit å få Marius til å bære opp litt ved til meg.
Jeg gikk ikke helt opp på toppen av Vardåsen, men et godt stykke opp. Jeg hadde bestemt meg for at jeg denne gangen kun skulle ligge under en tarp. Mine tarpoppsett teknikker kan ikke sies å være av de beste, så det ble en mye knot, men jeg fikk da til et tak. Jeg så for meg hvordan jeg ville ha den, men det ble liksom ikke det samme. Det var 11 minus på det kaldeste, så det ble kaldt å holde på med vanter som etterhvert var veldig våte.
Etter at soveplassen var ordnet, gikk jeg løs på en tørrgran som sto der. Litt liten sag og litt for tykk stamme = slitne armer. Jeg fikk fyr på bålet heldigvis for brenneren min sliter jeg med. Jeg har til og med kjøpt ny brenner, men de jeg har er ikke noe glad i Coleman vintergassen man får tak i blant annet på XXL. Jeg måtte derfor smelte vann/koke vann på bålet med en kjele som ikke er beregnet for bål, men det gikk det også - det tok bare litt tid.
Kom meg i soveposen etter hvert og så på en film. Jeg slet som vanlig med å få sove, men det er jeg vant med. Utover natten ble det væromslag til et par plussgrader.
Jeg hadde gassen i soveposen, så heldigvis fikk jeg fyr på den på morgenen, så jeg kunne sitte i soveposen å lage meg frokost før jeg pakket sammen og tuslet hjemover.
Comments