ENDELIG var tiden kommet for at vi skulle dra på ny tur sammen, den første turen i 2019 og denne gangen skulle vi være borte hele helgen. Vi hadde ikke værgudene på vår side denne gangen, men vi lot ikke det stoppe oss. Har man planlagt noe så er det bare å gjennomføre. Det viktigste er at man klarer å holde seg tørr. Men det regnværet som var meldt, var det viktig å pakke i vanntette poser slik at klær og sovepose holdt seg tørr.
Vi kjørte til Urdevann og parkerte der. Derfra skulle vi gå til Store Dypingen. Det var overraskende mye snø der fortsatt enkelte steder var det fryktelig tungt å gå. Det regnet godt mens vi gikk og med all den våte snøen var jeg veldig glad jeg hadde impregnert skoene ekstra før vi dro. Jeg lot Ingvild lede vei, men etter en lang stund begynte jeg å stusse litt over hvor veien gikk. Da hadde vi gått ganske lenge oppover og det stemte liksom ikke. Heldigvis hadde jeg tatt bilde av et kart og jeg hadde på trackingen på Endomondo, og da var det ikke så vanskelig å se at vi gikk feil. Så da var det bare å snu og gå samme veien ned igjen. Det viste seg at vi hadde gått en vei for tidlig til venstre. På dette tidspunktet var jeg gått rimelig tom for energi, typisk meg hadde jeg ikke spist nok før jeg dro. Jeg glemmer hvor tungt det er å gå med tung sekk, og jeg hadde ikke regnet med at det ble så mye snø å gå i. Heldigvis var det ganske flatt resten av veien og til slutt kom vi frem der vi hadde planlagt, nemlig Store Dypingen. Dette var et sted vi hadde anbefalt, og vi skjønte fort hvorfor. Her var det flere fine plasser å slå opp leir og vi valgte et sted som ikke var så vindutsatt. Vi burde kanskje fått i oss litt mat med en gang, men utålmodige som vi var, slo vi opp telt og hengekøye først. Vi prøvde oss på et bål for vi hadde med tenn-briketter, men vi måtte bare gi opp. Det eneste vi fikk til å brenne, var død lyng, og det var det ikke akkurat store mengder av. Det var tydelig at dette var et populært utfartssted, for det var mange bålplasser og skogbunnen var helt rensket for småkvist. Heldigvis hadde Ingvild kjøpt primus siden sist, så vi fikk kjapt kokt opp vann til middagen vår som var Real Turmat. Det er første gang jeg har smakt dette og jeg ble overrasket over hvor godt og smakfullt det faktisk var. Ganske salt, men helt supert når man er litt sliten og tom i kroppen. Det regnet så og si hele kvelden, så vi var glade for ponchoen vi hadde med. Ingvild hadde en enkel variant, mens jeg hadde kjøpt en på magasinet. Den var foret med et varme-reflekterende stoff på innsiden, så den varmet faktisk godt.
Det regnet et stykke utover i natten, men det ga seg på morgenen en gang. Nattesøvnen ble sånn så som så, men jeg ligger kjempegodt, så jeg klager ikke. Vi tok det med ro på morgenen, spiste frokost og drakk kaffe før vi pakket sammen. Natt nummer to hadde vi nemlig tenkt å ta på samme sted som i fjor høst, nemlig Vrangla. Ikke lenge etter at vi startet å gå brøt solen igjennom skydekket, så det ble ganske varmt å gå. Vi kunne tatt en kort vei til Vrangla, men vi ville gå et stykke så vi gikk Sandungen - Glitre - Tretjerna - Vrangla. Ganske tungt i noen av bakkene opp fra Glitre, der lå det fortsatt mye snø. Men vi kom oss frem til vårt kjære Vrangla og fikk slått opp telt og hengekøye. Vi bruker ganske lang tid på dette, ikke fordi vi må, men fordi vi koser oss. Pusler rundt for å få alt perfekt. Det blåste relativt mye, så jeg endte opp med å måtte snu hele hengekøyen. Heldigvis er det 4 trær i en firkant der, så det var null problem. Bål fikk vi også fikset denne dagen, så da ble det kaffe & baileys foran bålet.
På natten blåste det skikkelig og det snødde faktisk. Og nettopp fordi det blåste såpass, så blåste det snø inn under tarpen og vinden rev og slet i festene til tarpen. Pga været ble det nok ikke noe kvalitetssøvn på noen av oss denne natten heller. Søndag morgen våknet vi til strålende sol og blikkstille vann. Til tross for dårlig nattesøvn hadde vi en helt super tur igjen. Dette må vi gjøre igjen!
Distanse fredag: 8,52 km
Distanse lørdag: 8,34 km
Distanse søndag: 3,02 km
Comentários