Endelig var dagen her, dagen vi skulle dra til Hardangervidda. En tur vi har pratet om siden i fjor høst, men som hadde endret "form" mange ganger. Vi startet med å ville gå den på langs, så ble det en rundtur. Så fant vi ut at det var en alt for ambisiøs rundtur og kortet den ned, så kortet vi den ned litt til. Så ble Ingvild skikkelig syk i ukene før vi skulle dra og var veldig usikker på utholdenheten så vi måtte korte den ned ennå en gang, og da vi var på vidda, var det så dårlig vær at vi jammen kortet den ned ennå mer :) Til slutt ble det overhodet ikke jakten på antall km som hadde fokus, her var det bare å rett og slett kose seg på tur som var viktig!
Søndag 31.7.22 kjørte Jan Ivar meg til Ingvild i Vikersund tidlig på morgenen. Jeg hoppet over i bilen til Ingvild og vi la i vei oppover mot Hardangervidda. Første stopp ble på Geilo hvor vi skulle lade bil og kjøpe mark (som vi glemte igjen i bilen). Deretter kjørte vi til Halne fjellstova og kjøpte rømmegrøt med spekemat. Vi var så klare for mat, men når vi satt der fikk vi knapt ned en bit, vi var så ivrige etter å komme oss på tur.
Etter å ha gitt opp prosjekt mat, kjørte vi videre til Trondsbu turisthytte og parkerte ved parkeringsplassen ved Tinnhølen. Det var mange biler der, men det gikk fint å finne en plass. Ut i fra mengden biler tenkte jeg at vi kom til å møte på mange mennesker på vår tur, men det stemte virkelig ikke. Vi møtte ingen før dagen vi dro hjem igjen, vi så kun noen få på avstand. Det var litt regn i luften og for den som måtte lure på hvor all myggen har gjemt seg i år, den var på Hardangervidda! Jeg startet så kjekt kun med pannebånd, men ble mer og mer tildekket.
Det nyttet ikke å stå stille så lenge, så her var det bare å få sekken på ryggen og starte å gå. De første 5 km var på grusvei, så de gikk radig unna. Det ble litt "hat" fra min side da myggen vrimlet som verst, regn rant ned fra capsen og tettet maskene i myggnettet så jeg ikke så noe, nesen ble svett så brillene bare gled av. Da ønsket jeg meg veldig litt vind, og jeg er redd mine bønner ble hørt (ikke der og da), til de grader også!
Vi kom etter hvert frem til Austre Bakkatjønn. Området var flatt og fint, men det var ikke lett å finne en teltplass. Det er mye stein med mose på og dype groper. Men vi fikk da opp teltene og da jeg åpnet teltet var det allerede fylt av hundrevis med knott. Litt myggspray rett på gjorde susen, men telttaket ble en eneste stor knottgrav etterpå. Etter litt mat ble det fisking på oss. Siden jeg knapt har tatt i en fiskestang, sist gang var vel 20 år siden, måtte jeg ha en liten innføring, men det gikk fint. Problemet var mer vinden, det hadde nemlig startet å blåse og det var veldig grunt. Så med andre ord, ble det ingen fangst på noen av oss.
Dag 2 våknet vi til sol, turens eneste soldag! Det blåste rimelig godt, men temperaturen var helt fin å gå i.
Dette var også turens lengste etappe på ca 12 km og det var jammen langt nok. Vi følte aldri at vi kom frem, men det hadde nok mye med at vi innbilte oss at det var 8 km vi skulle gå. Tidenes lengste 8 km i så tilfelle :) Vi gikk et par timer før vi vant en bekk og litt le så vi fikk satt oss ned og tatt en god lunsjpause.
Etter en ganske lang dag kom vi endelig frem til Vestre Bakkatjønn. Det blåste ganske heftig, så vi endte opp på en litt annen plass enn planlagt. Men solen skinte og stedet var flott, så vi var veldig fornøyde. Etter litt avslapning fant vi frem fiskestengene igjen, men heller ikke i dag var det noe napp å få. Etter solnedgang satt vi litt i teltet til Ingvild å skravlet med en kopp kaffe.
Dag 3 våknet vi til et forferdelig vær. Det pissregnet bortover (for å si det på godt norsk) og det blåste voldsomt. Det var nå vi fant ut at det var bare å lage en kortere etappe enn planlagt. Ingen av oss som hadde veldig lyst til å sette seg ned å ta en lunsjpause i et slikt vær. Vi hadde en rolig morgen før vi mannet oss opp til å pakke ned teltene, ikke akkurat fristende i slik vær. Det var faktisk ganske utfordrende å gå enkelte steder, vinden tok så tak i oss at vi gikk som en full sjømann. Utrolig glad for at vi hadde med staver som vi kunne støtte oss på. Planen var å gå til Skrovstjønne, men der var det helt umulig å slå opp noe telt på grunn av vinden. Jeg fikk se en liten forhøyning på andre siden av stien og gikk opp på den. Der gikk det bratt ned på andre siden og der nede så vi to små gressflekker i blant masse stein, som kunne passe til et par telt. Vi kravlet oss ned og her var vinden en helt annen. Teltene fikk akkurat plass, men noe luftig ble det inni teltet da teltet ble hengende litt i luften.
Oppå den lille toppen hadde vi faktisk mobildekning, så Ingvild fikk ringt hjem for å sjekke værmeldingen. Godt var det jo at vi tok kontakt for mannen til Ingvild hadde fulgt med på været (han er vant med vidda) og var veldig bekymret. Det sier vel litt om vindforholdene vi hadde.
Utpå kvelden ble været heldigvis mye bedre. Vinden løyet og solen tittet frem litt så vi kledde godt på oss og gikk ned til et vann uten navn med fiskestengene, men resultatet ble som tidligere. Men koselig var det uansett, fisk eller ei.
Dag 4 våknet jeg til en skikkelig vond hals og tett nese og slapp form. Jeg hadde nok hatt det litt for trekkfullt i teltet denne natten, pga slik teltet var plassert. Det regnet litt på morgenen, men dette ga seg etter hvert. Vinden derimot, den var tilbake for fullt.
Vi tok nok en rolig morgen i teltet, siden vi hadde en kort etappe. Målet var et sted ved Kleivshovdtjørnane, men nok en gang ødela vinden for oss.
Vi endte opp ved et lite navnløst tjern med flott utsikt rett opp på Kleivshovd. Vi gikk lenge rundt og lette etter et passende sted å få opp teltene, og fant til slutt et par "hauger" som ga oss litt le for vinden. Jeg var ganske slapp & redusert, så jeg tilbragte ettermiddagen og kvelden stort sett i horisontalen. Ingvild var nede ved Kleivshovdtjørnane og fisket et par ganger, heller ikke her noe napp.
Dag 5 våknet jeg til langt bedre form og regn og vind, som vanlig. Nå var det på tide med en skikkelig god frokost!
Det ble nok en rolig morgen i teltet før vi satte kursen mot Byen ved Tinnhølen. Vi kunne fint ha gått hele veien til bilen derfra, men vi skulle jo være ute i 5 netter! Turen gikk i forholdsvis flatt terreng, men unntak av et lite parti helt i starten da vi gikk rundt Kleivshovd. Vi kom frem til Tinnhølen og igjen endte vi opp med å bruke lang tid på å finne ut hvor vi skulle legge oss. Det blåste nordavind fra alle kanter. Vi hadde jo et håp om å få ligge et sted med fin utsikt fra teltet, men det nyttet ikke. I stedet fikk vi opp teltene våre og bestemte oss for å gå en tur mellom bygene. Det var så flott der!!! Vi drømte virkelig om å være der på en varm sommerdag..... Det spørs vel hvor mange slike dager det er der oppe.....
Dag 6 og på tide å vende snuten hjemover. Nok en gang friskt vær, men ikke så mye regn i det minste. Vi trasket 5 km på grusvei på rekordtid bort til bilen. Ikke det at vi egentlig ville hjem, men når man vet man skal hjem, kan man like gjerne komme dit fortest mulig.
Vi stoppet på Ål for å lade bil og spiste en hamburger, herlighet så deilig :) Det er noe eget med å få noe skikkelig å TYGGE etter så mange dager med real turmat.
Vi hadde en helt super tur, selv om vi hadde mye vær. Det gikk helt fint, men vi var begge enige om at Hardangervidda er vi overhodet ikke ferdige med, men neste gang bør vi kanskje ikke gå for superlighte telt.
Comments