Like sant som våren kommer, solen varmer og fuglene kvitrer, klarer ikke jeg å holde meg hjemme når den store vårfølelsen kommer. Når påsken nærmet seg slutten og været var så fint, måtte jeg bare få til en tur til. Jeg har jo alltid en tur opp til Vardåsen i løpet av våren, det er kanskje ikke den mest spennende turen, men herlighet så slitsom den er. Ganske så mange høydemeter opp dit. Selv om jeg har vært der mange ganger, blir jeg liksom aldri lei utsikten derfra. Det er noe med å bare sitte der å nyte utsikten og høre byens larm i det fjerne. Tror jammen det er første gang jeg har opplevd at det var helt vindstille der oppe.
Det var første gang jeg hadde mitt nye MSR Hubba Hubba telt der, men hadde kikket meg ut et sted det skulle passe inn da jeg var på Vardåsen med Kristine en tur i går. Jeg håper og tror jeg endelig har funnet "mitt" telt, gudene skal vite at jeg aldri blir 100 prosent fornøyd, men dette virker veldig bra. Elsker takhøyden og armslaget man har siden veggene er veldig rette innvendig.
Hadde med meg en bok og noe godt å drikke. Jeg åpnet opp hele teltet på den ene siden og nøyt solnedgangen.
コメント