Mars nærmer seg slutten og det var dags for ny tur for Vimsene. Værvarselet var ikke av det beste for det første døgnet, det var meldt både regn, sludd og masse vind, men vi lar oss ikke stoppe av den grunn. Siden jeg ikke har ski, men går på truger, begrenser det seg litt hvor langt vi kan gå. Det er ikke så viktig for oss hvor langt vi får gått, spesielt ikke nå på vinteren, det viktigste er bare å komme seg på tur.
Vi parkerte ved Nerdammen og planen var egentlig å ligge der første natten. Men regnet lot vente på seg, så vi bestemte oss for å følge skisporet videre rundt Mellomdammen og Kulpen. Vi har sett noen som har overnattet der før, og håpet å finne et sted på andre siden. Tåken lå tykk og vi så ingen plasser som egnet seg for to telt i det hele tatt. Da vi kom til enden av vannet var det begynt å regne og det mørknet stadig på. Jeg spente på meg trugene og vi labbet ned til Solbergsetra, der visste vi i hvertfall at det var noen flate områder. Men vi følte liksom ikke helt for å ligge på et hyttetun.
Etter mye trasking frem og tilbake og vurdering av alternativer, fikk vi manøvrert oss over bekken på nedsiden av Solbergsetra, med ski og truger. Vi følte oss skikkelig "gærne". På andre siden av bekken var det ingen som hadde satt sine spor etter siste snøfall, men vi bestemte oss for å følge den blåmerkede stien vi visste gikk der. Vi måtte uansett gå den veien, om vi ikke skulle returnere samme vei. Vi trengte ikke å gå særlig langt før vi fant en liten lysning i skogen hvor vi fikk opp teltene våre. Snøen var godt over meteren dyp, og ikke særlig fast, så teltene måtte opp med ski/truger på bena. Det regnet stadig mer, så etter at teltene var slått opp, satt vi i teltet til Ingvild hele kvelden. Ikke mye fristende å sitte ute i det været.
Da vi våknet lørdag morgen, var det slett ikke fristende å stå opp. Det regnet, sluddet og snødde om hverandre. Vi visste det var meldt bedre vær utover dagen, så vi lå i hvert vårt telt med bok og kaffe og tok rett og slett livet med knusende ro.
Etter hvert roet været seg og vi pakket sammen for å gå mot Nerdammen. Ikke mer enn 1 km å gå, men etter alt regnet og det milde været, samt ingen spor fra før, ble det en ganske så tung tur. Vi hadde vel ikke gått mer enn 20 meter før Ingvild gikk rett igjennom og helt til lysken. Det endte da med at jeg gikk først med trugene og dobbelttråkket for hvert skritt for å stampe snøen skikkelig godt sammen.
Etter hvert gikk det mye bedre enn forventet og vi klarte oss uten så mange knall og fall. Det var ikke lange turen, men slitsom var den! Innen vi kom oss frem til Nerdammen, var solen på vei igjennom skydekket og vi fikk det påskeværet.
Eldstesønnen til Ingvild var ute og kjørte, så hun gikk han i møte og hentet "forsyninger". Litt preget av påskestemingen fikk vi oss en cider hver. Teltene var oppe og vi rigget oss til i solen med mat og cider, livet var i grunnen ganske så greit. Da solen gikk ned ved 18 tiden krøp vi inn i teltet til Ingvild igjen. Dette er faktisk første turen på lenge hvor vi ikke har tent bål. Vi satt og funderte på hvorfor vi aldri har gjort dette før, altså tilbringe kvelden inni et av teltene, men vi fant vel aldri noe godt svar på det. Eneste vi vel konkluderte med var at dette nok ikke var siste gang.
Natt til søndag blåste det opp skikkelig og det ble kuldegrader. Det blåste fortsatt på morgenen, så nok en gang hadde vi en rolig morgen i hvert vårt telt frem til vi pakket sammen og vente nesen hjemover.
Comentarios