Hva er vel mer naturlig enn å legge ut på tur med ski & pulk når man akkurat har testet positivt for Covid? Ehh, sikkert veldig mye, men det var nå det jeg gjorde. 1.mars 2022 var det "endelig" min tur til å teste positivt, som sistemann i familien. Formen var egentlig helt fin, bare lett forkjølet, så da tenkte jeg at jeg like gjerne kunne rømme til skogs. Ingvild hadde akkurat hatt covid, så hun ville være med og hun ville gjøre et forsøk på å gå på ski fra Landfalltjern og nesten hjem til Vikersund på ski.
Jeg hentet Ingvild på jobben hennes på Åssiden, så kjørte vi til Landfalltjern. Gikk derifra til Myrdammen, men andre ord ikke så veldig langt.
Vi spiste middag rundt bålet før vi la oss for kvelden. Ingvild skulle tidlig opp for å begynne på sin lange ferd hjem. Jeg sto opp og så henne avgårde i 7-tiden før jeg la meg igjen litt.
Det ble veldig fint vær denne dagen, solen skinte fra skyfri himmel. Formen var fortsatt ganske grei, så det var ingen problem å være på tur. Sånn for å ha noe å gjøre, så flyttet jeg på teltet. Der jeg hadde satt det opp, kom det ikke sol før langt utpå dagen, så jeg brukte en times tid på å lage ny plass og flytte alle tingene. Da føltes det som om jeg virkelig var på påsketur med god bok og godt drikke, midt i solsteiken.
Den påfølgende natten ble fryktelig kald, langt kaldere enn hva jeg for så vidt hadde planlagt for, men det gikk heldigvis helt fint. Har alltid med litt ekstra pledd på vintertur med pulk. Det var vel ca -15 grader.
Dagen etter var det på tide å komme seg hjemover litt utpå formiddagen. Solen skinte fortsatt fra skyfri himmel, så det var så flott. Ikke før jeg kom hjem og inn i varmen, skjønte jeg at jeg var litt dårligere enn jeg trodde. Ute i kulda kjente jeg det ikke like godt, men så fort jeg kom inn merket jeg virkelig hvor tett jeg var og ikke helt tipp topp i formen.
Her er historien og bilder fra Ingvild:
Forsøk på tur Landfalltjern – Heggesjøveien.
Etter en natt på Myrdammen delte vi oss og jeg begynte å gå nordover, i håp om å komme så nærme Hovlandsfjell som mulig for deretter bli hentet på toppen av Heggesjøveien påfølgende dag. I nydelig vær gikk det lett fremover, til tross for tung pulk. Den første tiden var det mest oppover så jeg tok av meg skiene enkelte steder og hadde flere drikkepauser. Utover formiddagen møtte jeg mange hyggelige folk i løypene, som var nylig oppkjørte og det var overraskende mye snø og godt føre. Ned mot Garsjø hadde jeg min første matpause og klokka var allerede blitt noe over 12. Så bar det videre nedover noen skikkelig bratte bakker før jeg krysset Glitreveien og gikk oppover bak Saga. Der møtte jeg en blid løypemaskinfører som mente at jeg burde fint klare å komme meg til Sponevollen uten problemer, men hvordan løypa videre derfra til Hovlandsfjell var, visste han ikke. Noe betenkt fortsatte jeg og ovenfor Glitre tok jeg igjen en pause før jeg endelig kunne se skiltet til Sponevollen. Da var klokka blitt nærmere 16. Det var godt med skilting de fleste steder, men jeg brukte skisporet sin app som hjalp meg der jeg var usikker. Fra krysset til Nykjua mot Sponevollen er det for det meste oppover og jeg tok av meg skiene, vinka til nok en løypemaskin som var ute på jobb, og fortsatte sakte å gå videre. Nå var jeg sliten og svett og jeg merket at kulda kom snikende. Jeg bestemte meg for å prøve komme meg fra Sponevollen og over til Urdvatnet og begynte å gå i opptråkkede skispor i den retning, men uten hell. Etter et lite stykke ga jeg opp og gikk tilbake langs nordre delen av Langevann i retning Hovlandfjell. Klokka var godt over 18 da jeg kom til enden av vannet og her måtte jeg avgjøre: Skulle jeg finne fram hodelykta og forsøke karre meg opp til Hovlandsfjell denne kvelden eller legge meg til ved Langevann? Jeg valgte det siste. Den natta ble veldig kald med temperaturer ned mot – 15. Morgenen etter gikk jeg tilbake til parkeringsplassen ved Sponevollen og ble hentet der. Turen over Hovlandfjell fristet ikke, jeg var sliten og sulten og gass var det også tomt for. Det ble ganske nøyaktig 27 km på ski i nydelige preparerte løyper. Alt i alt en super tur og flere erfaringer rikere. Kanskje jeg klarer det neste gang? Jeg prøver igjen.
コメント