kari gigernes
- 12. jul. 2023

Langsua nasjonalpark - Fra flott til vått og telt som sviktet!

Årets langtur gikk til Langsua Nasjonalpark fra 9.-12.juli. Turen skulle egentlig vart noen dager lenger, men mer om det siden.

Jan Ivar kjørte meg til Ingvild tidlig om morgenen og ikke lenge etter ankomst til Ingvild var vi klare for å kjøre oppover mot Langsua. Været var nydelig og vi stoppet på Dokka for å lade og spise burger og drikke kaffe. Vi hadde ikke helt roen til å sitte der så alt for lenge, så vi heiv i oss maten og kjørte videre oppover.

Vi ankom Liomseter, der vi skulle parkere, ca 1430 og det var rundt 20 grader og sol! Helt nydelig vær med andre ord. Vi la i vei og det var en litt brutal start med bratt bakke opp fra Liomseter, men etter det flatet det ut. Vi forserte gjørme og flokker med kuer og sauer og etter hvert horder av mygg!

Vi hadde en ordentlig fin tur og var fremme ved Febutjønn ved 18.30 tiden. Planen var å ligge ved Øvre Revsjøen (rett ved), men denne gressletten ved et lite tjern åpenbarte seg, og vi kunne ikke stå i mot. I skumringen var det ufattelig mye vak, men det var ikke en fisk som var interesserte i å bite, helt som normalt med andre ord. Myggen derimot var veldig ivrig etter å bite, så vi var glade for å ha med Thermacell begge to. Da ble det faktisk levelig! Det kom noen drypp i løpet av kvelden og litt torden, men ikke noe voldsomme greier.

Dag 2 våknet vi til nok en dag med knallsol, men vi visste at det ikke kom til å vare. Vi startet med å gå mot Vestmjøs hvor vi tok en lunsjpause. Det hadde startet å blåse ganske bra da, så vi skrinla rimelig raskt å sette oss ned ved vannet. I stedet fant vi en bekk og fylte opp vann og satte oss litt lenger opp, bak/nedi mellom noen steiner. Vi satt der en liten stund før vi startet på stigningen opp mot Storkvolvbu. Dette er en selvbetjent DNT hytte. Vi visste at de hadde proviantlager der, så vi stakk innom for å se hva de hadde. Innen vi kom oss derfra ble det fryktelig folksomt der med både nordmenn og tyskere, og vi priset oss lykkelige over at ikke vi skulle sove der. Det hadde også begynt å blåse opp skikkelig og det var mørkt skydekke. Vi krabbet oss videre oppover lia mot Vietjønnet, men plassen vi hadde tenkt på var utelukket pga været. Det eneste flate stedet rundt vannet så vidt vi kunne se, var opptatt av et annet telt. Så vi bestemte oss for å traske litt tilbake, utenfor sti, mot noen mindre vann vi så ovenfor Storkvolvbu. Etter en times leting, kom vi over en absolutt perle av en plass. Snakk om en liten oase in the middle of nowhere! Og jammen klarnet været opp også, og plutselig var det fullt solskinn igjen, i hvert fall en liten stund. Så startet regnet igjen, og da oppdaget vi det som skulle bli et problem og det som førte til at vi måtte avbryte turen. Plutselig så vi at begge våre telt lakk! Det seiv inn vann ved alle fester, ennå teltene våre er sømforseglet. Vi kjøpte disse teltene tidligere i år, nye Tarptent Moment DW og betalte ekstra for å få de sømforseglet, men tydeligvis ikke bra nok. Regnet var ikke så voldsomt, så det gikk relativt bra denne natten.

Dag 3 våknet vi til et langt mindre koselig vær! Det regnet, tåken hang nedover fjellsidene og sikten var dårlig. Det var bare å kle seg opp i full regnhabitt. Heldigvis regnet det ikke så mye da vi gikk, så det var ikke så ille. Pga værmeldingen og det at vi begynte å skjønne omfanget av teltproblemene, bestemte vi oss for å gjøre om på planlagt rute. Vi ville nødig gå ennå lenger unna bilen, om vi trengte å gjøre retrett, og dette var riktig valg. Vi hadde ikke egentlig noen plan, annet enn å komme oss til Nonstjønnbua for å spise lunsj der. Dette er åpne fjellstyrehytter som alle kan benytte. Jeg hadde sett flere videoer derfra så jeg visste at det var mulig å fyre opp der inne. Planen var som sagt å spise der inne, men da vi kom dit, var det tydeligvis noen som hadde tilhold der som hadde "breiet seg" litt, så vi bestemte oss for å spise ute. Det var opphold da, men jeg ble veldig fort kald, så det var bare å hive i seg maten, kikke på kartet og legge en plan. Værmeldingen meldte ennå mer regn og kraftig vind, så første prioritet ble etter hvert å finne et sted som var noenlunde i le og i nærheten av noe vann/bekk. Vi havnet til slutt nedenfor Nonstjønnkampen. Der gikk stien mellom to fjelltopper, og der var det litt mindre vind. Ikke lenge etter at vi hadde kommet oss inn i teltene, begynte det virkelig å bøtte ned. Det tok ikke lenge før lekkasjeproblematikken økte på. Nå virkelig lakk det! Her var det bare å tenke kreativt. Jeg hadde en tynn regnponcho jeg fikk skåret opp og hadde noen klesklyper og sportstape, så jeg fikk festet en plaststripe over midten. I hver ende av teltet fikk jeg festet mer plast mellom innertelt og yttertelt, og dette holdt på et vis. Ingvild var ikke like heldig, for alle hennes klesklyper hadde knekt, så jeg fikk bare knytt deler av ponchoen min over midten på teltet hennes. Det eliminerte bare 1 av 7 steder det rant inn. Det ble ikke mye søvn på Ingvild stakkar!

Da vi sto opp på dag 4 etter var konklusjonen om å reise hjem enkel å ta. Været som var meldt neste natt var nemlig ennå verre.

Vi gikk rett til bilen uten pauser, når man først vil hjem, så vil man hjem. Vi stoppet på Dokka og spiste samme burger som på vei oppover og ladet bilen.