Det ble tidlig klart at Ingvild ikke rakk noen tur med meg i november, derfor ble det en tur alene på meg denne gangen. Målet er jo å sove ute hver måned hele året, så kan ikke gi meg nå. Dette ble måned nr 20 på rad for min del.
Jeg avspaserte noen timer fra jobb så jeg skulle rekke å gå i dagslys. Jeg fikk mannen til å kjøre meg opp til et område like ved Liertoppen da jeg hadde bestemt meg for å gå i Kjekstadmarka denne helgen. Planen var da å gå fra Kjenner (Liertoppen) og til Gullaug for så å bli hentet der. Jeg var litt spent på om det kom til å bli mange ute med telt da dette er litt mer "trafikkerte" vann enn hva vi vanligvis befinner oss ved, men det er visst ikke så mange andre som er ute med telt i november, i hvert fall ikke der.
Målet for fredagen var et vann som heter Stuvstjern, ca 4,5 km fra der jeg ble sluppet av. Jeg rakk akkurat frem før det begynte å bli mørkt. Det var et veldig fint vann og mange fine steder, men stedet egner seg nok best for hengekøyer eller selvstående telt. Jeg hadde ingen av delene, så det krevde litt kreativitet å få opp teltet der jeg ville, men det gikk. Fikk opp teltet på et lite berg som stakk ut over vannet, så her kunne jeg ikke gå i søvne, da kunne jeg fort blitt våt.
Jeg brukte god tid på å komme meg i orden før jeg fikset meg middag og litt varmt å drikke. Ellers gikk kvelden med til å lese en bok og bare nyte stillheten og roen som senker seg når jeg er på tur. Mange spør om det ikke blir kjedelig eller skummelt å være alene på tur, men det er det absolutt ikke. Det er ikke alltid jeg skjønner selv hva jeg bruker tiden til, men tiden den går, det kan jeg love deg. Jeg har alltid en film eller serie lastet ned på telefonen og har med en bok når jeg er alene. Og er det mobildekning, ja da settes telefonen som regel på flymodus, det er halve greia liksom, bare være helt frakoblet alt og alle.
Våknet lørdag morgen til blikkstille vann og sol fra så og si skyfri himmel. Nøt stillheten og morgensolen en stund før det kom noen familier som skulle ha pølsepiknik ved vannet. Da pakket jeg sammen sakene og satte snuten mot Skapertjern. Jeg var litt spent på å gå dit, for der har jeg vært mye å badet som barn, jeg vokste opp ikke langt unna. Gåturen til Skapertjern ble litt mer slitsom enn jeg hadde regnet med, for jeg gikk feil et par ganger, selvfølgelig i forbindelse med noen heftige stigninger. Men, men, tok det som en treningsøkt.
Jeg slo opp leir helt i nordenden av vannet, fant en bitteliten flekk som var flat og akkurat stor nok til det lille teltet mitt. Fikk skiftet til tørt tøy og tente et lite bål, mest for moro skyld egentlig. Hadde tatt med noe oppfyringsved hjemmefra som jeg ikke gadd å bære med meg hjem. Det var lite ved å finne siden dette er et velbrukt utfartssted. Dessuten har det regnet mye i det siste, så alt var kliss vått. Men, oppfyringsveden min brant jo godt så jeg slang på litt vått også så det endte opp med at jeg hadde bål en times tid. Da det begynte å regne krabbet jeg inn i teltet og satt i åpningen og laget middag og leste bok og bare koste meg mens regnet trommet på duken.
Søndag morgen var det opphold da jeg pakket sammen teltet, det begynte å regne da jeg hadde startet å gå mot Gullaug hvor Jan Ivar skulle hente meg. På veien så jeg mange finere steder jeg kunne slått opp teltet, men pytt.....
Comments