Så var det endelig tid for tur igjen. Faktisk over 2 måneder siden sist, så nå var det på tide. Ingvild hentet meg på jobb ved 14.30 tiden og vi kjørte til Landfalltjern og parkerte der. Vi slang på oss sekkene og trasket oppover. Kepi var også med, og hun var minst like klar for tur som oss. Været var upåklagelig for en gangs skyld. Vi har jo ikke akkurat vært heldige med været på de siste turene.
Vi fulgte veien et stykke oppover før vi tok inn på blåmerket sti. Vi merket fort at nå var vi på en litt mer "trafikkert" del av Finnemarka for vi møtte på flere mennesker enn vi har gjort totalt på alle turene tilsammen. Men for en fantastisk natur som åpenbarte seg etterhvert. Stien gikk på det som omtrent så ut som svaberg omkranset av grønn og frodig natur. Veien til Goliaten skulle være veldig enkel, men et eller annet sted klarte vi å gå feil, så et vann vi skulle fått på høyre side, var plutselig på venstre. Vi skjønte hvor på kartet vi var og hvor vi skulle, så vi tok sjansen på å forlate stien vi gikk på og gikk tvers igjennom busker og lyng. Det var ikke lange marsjen før de blå merkene dukket opp igjen.
Ikke lenge etter kom vi frem til Goliaten og her var det flere fine plasser for både hengekøye og telt. Vi gikk forbi den første som ligger rett nedenfor Goliaten turisthytte videre til neste. Virkelig et fantastisk sted vi fant oss. En liten odde stakk ut i vannet, med 2 trær i akkurat perfekt avstand fra hverandre. Og endelig skulle jeg få oppleve å sove i hengekøyen min uten tarp! Dette har jeg drømt om helt siden jeg kjøpte meg hengekøye i vinter. Ingvild fant også en helt perfekt teltplass like bak. Det er vel første gang hun har fått sovet noenlunde flatt. Vi brukte som vanlig god tid på å få opp telt og køye. Det er liksom halve kosen, vi surrer rundt med vårt, prøver å få til et perfekt leirsted.
Menyen besto som vanlig av Real Turmat til middag og kaffe & baileys til dessert. Siden det var vindstille tok vi sjansen på et lite bål utpå kvelden. Vi fikk ryddet godt opp i området rundt oss, og fikk jammen laget et lite vedlager til nestemann som kom dit.
Jeg har ennå til gode å sove godt i køya. Jeg ligger superkomfortabelt, fryser ikke, men allikevel opplever jeg ikke noen dyp søvn. Men det blir bedre og bedre for hver gang. Denne gangen hadde jeg vel bare 4 oppvåkninger. Våknet til soloppgang, blikkstille vann og ender som pratet. Heiste meg opp, tok noen bilder gjennom myggnettingen og la meg ned igjen.
Etter kaffe og frokost begynte turgåerne for alvor å innta området, så da var det bare å pakke ned alt og traske tilbake til bilen igjen. Vi fant vel aldri ut hvor vi gikk feil dagen før, men vi gikk da riktig til bilen i hvert fall. Vi hadde en kjempefin tur og Goliaten kan virkelig anbefales om du tåler at det er litt folk å se. Det ble ikke så langt denne gangen, men det er heller ikke det viktigste.
For den som lurer så er avstanden fra Landfalltjern til Goliaten, ganske nøyaktig 5 km.
Bruk pilen til å bla deg igjennom noen bilder fra turen.
Comments